LN-GAJ


Status på flyet: Årlig pågår.

AJ er en LS8 og var den første nye høyverdige en-seteren i GSFK's flypark. Flyet ble kjøpt av Thomas Pylz i 2000 og er litt av en racer. Med Steinar Øksenholt bak stikka har den blitt Norgesmester i Standardklassen hele 4 år på rad. Flyet stiller krav til både flyferdighet og flytid og er av klubbens medlemmer betraktet som et ypperlig og lettfløyet seilfly.

Tekniske data:

Flytype: LS8 Vekt (tom): 245 kg
Vingespenn: 15 m Vekt (max): 525
Lengde: 6,72 m Ballast:
Vingeareal: 10,5 m2 Topphastighet:
Vingebelastning: 32-50 kg/m2 Glidetall: Ca. 1:43
Produsent: Rolladen-Schneider, senere overtatt av DG.
Noen bilder (store bilder får du ved å trykke på de små):
 
   

Her finner du også Flymanual (5 Mb, pdf

Bjørnar Helland om AJ:

LN-GAJ ble fløyet av meg for første gang april 2004 som relativt nybakt seilflyger med ca. 46 timers flytid totalt. Mitt førsteinntrykk var at flyet er i meget god stand og godt vedlikeholdt av klubben. Med mine 191 cm var det spennende å se om jeg fikk plass i cockpit. La meg si det forsiktig, det gikk med et skrik og "hold pusten" metoden. Man bør ikke være for bred over hoftene, heller ikke for lang om man skal få plass i dette flyet. Hovedproblemet er knær i forhold til instrumentpanel i mitt tilfelle. Men med hodestøtte i bakerste stille og pedaler i fremste, så fikk jeg akkurat plass. Det som forbauset meg var at i luften føltes det som om jeg fikk litt mer plass, og satt ikke så verst tross alt. I luften er Cockpit stille og behagelig og har et godt luftesystem synes jeg. Når det gjelder flyets egenskaper, tror jeg at jeg kan si at flyet nok er et sprang fra LN_GGX som er den første enseter jeg prøvde. AJ reagerer meget raskt på rorutslagene, spesielt på høyderoret. Den er lett å fly i luften, men pass på ved start og landing. Vær forsiktig med rorutslagene. Det man skal også være obs på er at låseposisjon for hjul skjer ved å dra hendel bak til sammenligning med Discus flyene hvor hendel skyves frem i lås. Husk også tre ting ved landing :

  • Dette flyet har vesentlig bedre glidetall enn GLZ og GGX. Første gang jeg kom inn på finale lå jeg på høyde som for GGX, og måtte gi full brems for å komme meg ned til "merket". Likevel fløy jeg litt forbi.
  • Husk at når du går over til dette flyet fra GLZ og GGX, så er det godt å ikke glemme noen av "H"-ene i landingsrunden, spesielt med tanke på "Hjul ute og låst".
  • Når du tar bakken fungerer bremsen ved at man trykker inn pedalene nederst. Dette kan være litt ekkelt når du har pedalene stilt helt fremme og samtidig skal bruke siderorene, da med tanke på at skoene lett kommer i klem mot karosseriet (Tror det er litt trangere på høyre side enn venstre). Resultatet var at jeg hadde et par slalomstopper på rullebanen de to første turene. Alt i alt: Vil jeg fly AJ i det videre ? Definitivt! Men har også hørt at det er litt bedre plass i GDE (Klubbens Discus 2b).

Harald Næss om AJ:

Albert jalla. Luftens konge!!! Klubbens LS8a må vel uten tvil være verdens morsomste fly. Den stiller som nummer en i alle kategorier. Den er lettflydd, har usedvanlig god rorharmoni, den er kjapp, stille, har lettforståelige tilbakemeldinger før stall, flikk og spinn. Bremsevirkningen er god og når en skjønner hjulbremsen, så er også den virkningsfull. Flyet er kanskje litt for stille i begynnelsen, men en liten glippe på lufteluka ordner fartsreferansene. Instrumentene er raske og elektronikken er lettforståelig. Fint at klubben bruker samme type utstyr i flere fly. Da sparer vi masse tid og misforståelser. Albert har også en utrolig morsom sentreringsatferd. Hvis man ligger med litt lav indre vinge og sideglir inn i termikken, så er det nesten som om flyet ikke trenger pilot. Når stiget øker, så retter flyet seg opp og flyr renere og riktigere sirkler, og når stiget reduseres, så sklir maskinen kontrollert nœrmere sentrum av bobla. Hva dette skyldes vet jeg ikke, men tilpassing av vinglets størrelse og lokasjon i forhold til CG er vel ikke ubetydelig her. Eneste negative med flyet må vœre det lille hovedhjulet som gjør utelandinger i myk jord til en mere spennende opplevelse enn i de andre maskinene. Flyet tipper fort frem på nesa og landings-strekningen er ikke mye over 30 meter. Og at hengeren er litt spesiell med mange små "må huskes"-detaljer, gjør at flyet brukes mindre enn fortjent. En bedre henger ville utvilsomt doblet timetallet ved strekkflyging. Det samme gjelder GX. Montering og demontering er normalt slitsomt, men å ødelegge flyet pga en glemt liten detalj er et helvete. Noen onde tunger vil ha det til at Albert er veldig trang og liten inni. Skal man fly fort, må man ha det vondt. Store mennesker er skapt langsomme. Det må de bare finne seg I. Naturen åpner dessverre ikke for kompromisser her!

Gardermoen seilflyklubb © 2006 Send E-post